7 typer undersøkelser som ofte utføres etter eller før kirurgi

innhold:

Medisinsk video: Genetic Engineering Will Change Everything Forever – CRISPR

Operasjonen må utføres med grundig og grundig forberedelse, samt etter at operasjonen er bestått, må resultatene kontrolleres igjen. Legene vil ikke vilkårlig fortelle deg å gjøre kirurgi uten ulike former for tidligere tester. Videre vil doktoren etter operasjonen overvåke endringer med de nødvendige testene i henhold til deres forhold. Hva er testene før operasjonen eller etterpå? Sjekk ut listen nedenfor.

Hvorfor må du gjøre en test før kirurgi og etter operasjon?

En pre-kirurgi test er gjort for å avgjøre om du virkelig trenger kirurgi eller kirurgi eller ikke. I tillegg er det også nødvendig med en preoperativ test for å fastslå hvor stabil kroppen din er, og se om kroppen din er i stand til å operere eller ikke i nær fremtid.

Etter operasjonen vil legen og sykepleieren også utføre en rekke tester. Hvilke tester utføres avhenger av din tilstand og forespørselen fra kirurgen som håndterer deg. Postoperativ testing er ofte gjort for å sikre at det ikke er noen komplikasjoner som oppstår etter operasjonen. I tillegg utføres en postoperativ test for å bestemme den neste tiltak som trengs.

For eksempel, etter en operasjon, utføres en blodprøve. Dette er nødvendig for å avgjøre om etter denne operasjonen du trenger blodtransfusjon eller ikke, for eksempel på grunn av blødning under operasjonen.

Noen generelle tester utført før eller etter operasjonen

1. Fullfør blodprøveundersøkelse

Denne blodprøven er gjort for å kontrollere din generelle helse og oppdage en rekke forstyrrelser, som anemi (redusert hemoglobinnivå) og infeksjon (øke leukocytter, også hvite blodlegemer). Denne testen kan gjøres før eller etter operasjonen.

Det finnes flere komponenter av blod som vil bli sett i denne testen rapportert på MayoClinic-siden, nemlig:

  • Røde blodlegemer som bidrar til å bære oksygen til alle kroppsvev.
  • Hvite blodlegemer som bekjemper infeksjon.
  • Hemoglobin, et oksygenbærende protein som er i røde blodlegemer.
  • Hematokrit, som er andelen av antall røde blodlegemer med andre flytende komponenter i blodet.
  • Blodplate eller kjent som blodplater som fungerer som blodpropper.

2. Sjekk hjertes helse med elektokardiografi (EKG / hjerteopptak)

Denne testen kan vise hjertens elektriske aktivitet som vanligvis gjøres før kirurgi. Fra denne testen kan det ses om hjerterytmen er normal eller ikke slik som arytmier eller dysrytmier. I tillegg hjelper EKG også muskelskade i hjertet, hjelper til med å finne årsakene til brystsmerter, hjertebank og hjertemormer.

3. Røntgenskanning

Røntgenstråler kan hjelpe med å diagnostisere årsakene til kortpustethet, brystsmerter, hoste og visse feber. Røntgenstråler kan også se tilstedeværelse eller fravær av hjerte-, respiratoriske og lungemessige forhold. Fra resultatene av røntgenrøntgen kan man også se tilstanden til beinene og omgivende vev uten å gjøre invasive handlinger. Røntgenstråler kan brukes før eller etter operasjonen.

4. Urinalyse

Urinalyse eller det som ofte kalles en urintest er en test utført for å analysere urin som kommer ut av kroppen. Med denne testen kan det anslås tilstanden til nyrene og blæren. Er det tegn på infeksjon i nyre eller blære, eller er det problemer som krever behandling i nyre eller blære. Denne urintesten kan også finne tilstedeværelse eller fravær av illegale rusmidler som forbrukes av kroppen før det utføres kirurgi.

Denne urintesten selv vil i utgangspunktet ha 3 deler, nemlig

  • Teste urin i en visuell form, for eksempel å se fargen og klarheten i urinen
  • Test urinen med et mikroskop for å se ting som ikke kan oppdages av øyet. For eksempel er det erytrocyter i urinen (viser tilstedeværelsen av blod i urinen), bakterier i urinen (indikerer en infeksjon i urinveiene) og krystaller (indikerer forekomst av steiner i urinveiene).
  • Dipstick test. Dipstick test er en test med tynne plastpinner som vil bli dyppet i urinen for å sjekke urin pH, proteininnhold i urin, sukker, hvite blodlegemer, bilirubin og også blod i urinen.

Med denne urintilstanden kan det sees på forhånd hva som skjer i kroppen din før operasjonen faktisk begynner.

5. blodproppstest

Blodprøvingstestene som vil bli vurdert er PT og APTT. Denne testen gjøres vanligvis før kirurgi for å avgjøre om blodet er lett eller vanskelig å fryse. Dette vil hjelpe under operasjonen.

Hvis blodet raskt fryser, er det mulig å miste blod i løpet av en liten operasjon, mens blodet er vanskelig å fryse, vil blodet fortsette å komme ut under operasjonen, slik at du kan miste mye blod.

6. MR (Magnetic Resonance Imaging)

MR er en ikke-invasiv test (handling uten å skade huden, slik som å bli injisert eller slashed). MR er en test som bruker kraftige magneter, radiobølger og datamaskiner for å gi detaljerte bilder i kroppen din. I motsetning til røntgenbilder og CT-skanninger bruker ikke MR til stråling.

MR hjelper leger med å diagnostisere sykdom eller skade, og overvåke hvor godt kroppen din reagerer etter behandling. Denne MR kan gjøres i ulike deler av kroppen din. Fra å se hjernen og ryggmargen, tilstanden til hjertet og blodårene, bein og ledd og andre kroppsorganer.

Derfor kan MR være nødvendig både før operasjonsprosedyren og etter at operasjonen er utført for å overvåke resultatene igjen. Pasienter som gjør MR må ligge i sengen under undersøkelsen.

7. Endoskopi

Endoskopi er et verktøy for å se forholdene i kroppen både før kirurgi og etter operasjon. Dette endoskopet brukes til å undersøke deler av fordøyelseskanalen. Endoskopi gjøres ved å sette inn et lite lysrør og med et kamera som kommer inn i fordøyelseskanalen.

Vanligvis vil dette endoskopet settes inn i munnen og fortsette langs fordøyelseskanalen for å se forholdene langs fordøyelseskanalen. Mens enheten kommer inn i kroppen, vil kameraet på røret fange bildet som presenteres i fargeskjermen.

Husk, før og etter operasjonen er de ovennevnte kontrollene ikke alle ferdige rutinemessig i hver operasjon. Tjekken er valgt ut fra hvilken operasjon du vil kjøre. Spesielt MR-undersøkelser og endoskopi, som begge skal utføres dersom det bare støtter kirurgiske behov.

7 typer undersøkelser som ofte utføres etter eller før kirurgi
Rated 4/5 based on 2026 reviews
💖 show ads